1. Hva er det viktigste vi må tenke på når det er varmt for hestene?

Det viktigste i varmen er at hesten får i seg nok vann. Hesten bør ha tilgang til vann hele tiden, og vi må gjøre det fristende for hesten å drikke ved å sørge for at vannet er rent. I tillegg må vi sørge for at hesten ikke blir overopphetet, la den få tilgang til skygge eller på andre måter kjøle den ned. Husk også at hygienen til fuktig fôr raskt blir nedsatt i varmen. Dette gjelder både høyensilasje og oppbløtt kraftfôr.

2. Hvordan takler hesten varmen sammenlignet med andre dyr?

Hesten takler varme ganske godt dersom den får tid til å venne seg til det! I Norge er problemet at varmen bare varer en uke eller i beste fall to. Hesten trenger minst tre uker på tilvenning til varme, og den kan da spare på væsken den taper i svette fordi varmeutvekslingen gjøres mer effektiv. Dette er årsaken til at hester som for eksempel skal delta i OL i varme land reiser i veldig god tid før konkurransen starter.

3. Kan hester stå ute i paddock uten skygge de varmeste dagene?

De aller varmeste dagene er det bedre for hesten å stå inne de varmeste timene på dagen enn å stå ute i en paddock uten skygge. Kanskje har man mulighet til å la hesten stå ute litt lenger om kvelden i stedet?

4. Hvor mye vann drikker en hest hver dag?

Det er stor variasjon i hvor mye en hest drikker, men normalen ligger rundt 30-40 liter for en 500 kilos hest. Når det er varmt i været drikker hesten betydelig mer enn kjølige dager.

5. Hvordan kan vi få hestene til å få i seg mer væske?

Salt binder vann, og det beste trikset for å få hesten til å drikke mer er å få i den mer salt. Tørstemekanismen som gjør at hesten føler seg tørst blir utløst av konsentrasjonen av salt i blodet. Om hesten ikke spiser noe særlig salt fra saltsteinen bør man tilsette salt i kraftfôret. Hesten trenger ca. 50 gram salt daglig når den ikke svetter spesielt mye, ved hard trening i varmt vær kan behovet komme godt over 100 gram daglig på grunn av stort salttap.

6. Hvordan kan vi se om en hest er dehydrert?

Dersom man løfter en hudfold på hestens hals og den ikke umiddelbart smetter tilbake når man slipper (stående hudfold), er hesten betydelig dehydrert allerede (4-5 % for lite væske i kroppen). Hestens prestasjon reduseres allerede ved 1 % dehydrering, men vi har ikke noen klinisk undersøkelse vi kan gjøre for å se dehydrering uten blodprøve før hesten er betydelig dehydrert.

7. Er det forskjell på salt og elektrolytter?

Elektrolytter er en blanding av ulike typer salter som tapes i svette, og sukker. Elektrolytter egner seg godt når hesten har anstrengt seg hardt og mistet mye svette. Den trenger da å fylle på både væske, salter og glykogenlagre (sukkerreserver inni musklene). Salt tas opp fra hestens tarm i en samtransport med sukker, så saltene hesten har tapt tas opp enda bedre dersom de er blandet med sukker. Samtidig vil en hest som har tatt seg ut ha behov for å restituere seg med å fylle på glykogenlagrene. Dette er også en prosess som krever tilstrekkelig med væske i kroppen. Hester som ikke liker saltsmaken spiser ofte elektrolytter bedre enn vanlig salt (NaCl). Likevel er det NaCl-behovet som er størst, så elektrolytter skal være i tillegg til salt, ikke i stedet for. Salt alle dager i året, og elektrolytter i tillegg ved kraftig svetting eller harde anstrengelser.